Oppsummering

For å kunne vurdere ernæringsstatus hos pasienten må du vite hva som er ernæringsstatus før du setter inn tiltak. En slik kartlegging vil inneholde en datasamling og en kostsamtale. I en slik samtale må man arbeide med å etablere tillit og en god relasjon, samt vektlegge det etiske i møtet med pasienten. Dere bør vite hva som må være med i en slik datasamling og kostsamtale.

Dere bør kjenne til hva antropometiske mål er og kunne beregne KMI, men også kjenne til svakhetene ved en slik måling. Dere bør kunne utregningsmanualen, slik at dere kan regne ut energibehovet til pasienten.

Vi har gått gjennom ulike næringsstoffer. Dere bør vite at de deles inn i seks grupper: Karbohydrater, fett, proteiner, mineralstoffer, vitaminer og vann. Dere bør kunne den anbefalte fordelingen av de energigivende næringsstoffer (se tidligere vist sirkel). Det er viktig at dere kjenner til de ulike funksjoner næringsstoffene har og hvor vi kan finne dem i mat. Ut fra dette kan vi gi generelle kostråd.

Vi har sett på vårt behov for vann, og hvorfor og hvordan vi taper væske. Vi har gått gjennom hva energibalanse betyr, og hva som skjer ved overskudd/underskudd i energibalansen. Vi har også sett på hvor mange kalorier en voksen trenger, og hva som påvirker vårt behov for energi.

Dere bør ha kunnskaper om og kunne diskutere hva som er utfordringene med ernæring hos eldre, og vite at de ikke er en ensartet gruppe. Vi har gått gjennom hva næringstett kost vil si, og årsaker til at det anbefales for noen eldre.

Dere bør ha kunnskaper om risikofaktorer ved et for lavt næringsinntak, og hvorfor det er viktig å vite dette, samt vite hvilke tiltak du kan iverksette for å forebygge og behandle underernæring. Dere skal vite noe om tiltak som utregning av ernæringstatus, anbefalinger av måltider, samt forslag til tilrettelegging i hjemmet og i institusjon. Dere skal ha kunnskaper om hvordan man best kan hjelpe pasienter som trenger hjelp i matsituasjonen.