7.0 Etikk

Det er mange vanskelige etiske utfordringer knyttet til sykepleie og ernæring. I refleksjoner over disse vil det være naturlig å diskutere det opp mot etiske retningslinjer, en faglig forsvarlig praksis og lovverket som omhandler vår utøvelse av yrket, blant annet autonomiprinsippet. Temaet vil bli behandlet mer i sykepleielaboratoriet.

Det er også viktig at man diskuterer målet til hver pasient. Med det menes at hos noen alvorlig syke pasienter vil vi ikke ha et ernæringsproblem selv om de spiser lite. Da handler det om at pasienten spiser det han kan, og at vi arbeider for at pasienten skal lide minst mulig og vektlegger livskvalitet. Det er viktig å ha tverrfaglige samarbeidsmøter slik at målet avklares, etisk og medisinsk. Pasientens samtykkekompetanse er også viktig å kartlegge.

Aktuell ny lov er et nytt kapittel i pasientrettighetsloven, kapittel 4A som trådte i kraft 1. januar 2009: Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse. Helsedirektoratet skriver om det nye kapitlet: kapittel 4 A skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp. Denne delen av loven er det nyttig å sette seg inn i.

Tre dilemmaer knyttet til ernæring:
a) Kan vi ”blande” inn medikamenter i maten?
b) Hva gjør vi om pasienten ikke vil spise?
c) Hvordan kan vi beskytte pasienten som søler på en etisk og verdig måte?

Eksempel på svar: 

Når vi skal håndtere vanskelige spørsmål og dilemmaer er det viktig at utgangspunktet er pasientens opplevelse og tilstand, og ikke vår (helspersonells) meninger som er styrende. Men som sykepleiere har vi lovverk og yrkesetiske retningslinjer som vi må forholde oss til, og som kan oss hjelpe i diskusjonen mot å ta gode og rette avgjørelser, samt at vi også skal bruke våre fagkunnskaper. Tverrfaglig samarbeid er også nødvendig.

Aktuelt lovverk kan være:
Pasientrettighetsloven, kap. 4: Samtykke til helsehjelp.
Pasientrettighetsloven, kap. 4A: Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp. Den trådte i kraft 1.1.2009.
Helsepersonelloven, blant annet kap. 2: Krav om helsepersonells yrkesutøvelse.
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, blant annet sykepleiens grunnlag. Etiske grunnprinsipper, som velgjørenhetsprinsippet og autonomi prinsippet (ikke skade prinsippet og rettferdighets prinsippet).

a) Kan vi “blande” inn medikamenter i maten?
Her vil det være avgjørende om pasienten vet om og samtykker til dette, fordi det er den måten hun/han kan få svelget tabelettene. Hvis medikamentene skjules og blir ”lurt” i pasienten, blir det å øve tvang mot pasienten. Det må da dokumenteres eller gjøres et tvangsvedtak på dette, av pasientens lege. Tvangsvedtak skal journalføres og vurderes på ny etter en viss tid.

Man skal ikke blande noe inn i maten som ikke naturlig hører hjemme der. Det kan også påvirke smaken og estetikken på et måltid. Matsituasjoner og måltider skal også være hyggelige, trygge og sosiale.

b) Hva gjøre vi om pasienten ikke vil spise? 

• Det må avklares om pasienten ikke kan spise eller ikke ønsker å spise. Vi må forsøke å finne årsaken og behandle ut fra den. Liker pasienten ikke maten, er det noe med selve matsituasjonen som er vanskelig?
• Tiltak som kan forsøkes er: Appetittvekkende miljø, attraktive og næringsriktige måltider, individuelle ønsker i forhold til sosialt samvær under måltidet, ulike hjelpemidler, hjelp til å spise.
• Fysiske årsaker, for eksempel kan det være problemer i munnhulen, eller psykiske årsaker, for eksempel depresjon.
• Mating ved tvang skal ikke forekomme.
• Avklare mål til den enkelte pasient, i samarbeid med pasienten og eventuelt pårørende.
• Er pasienten samtykkekompetent?
• Tverrfaglig samarbeid. Slike problemstillinger krever tverrfaglig samarbeid, blant annet med legen som her medisinsk ekspertise, sykepleieren med sine fagkunnskaper og kunnskaper om pasienten, pasientens selv er viktig, eventuelt hans pårørende, og eventuelt andre fagpersoner, geriater, ernæringsfysiolog.

c) Hvordan kan vi beskytte pasienten som søler på en etisk og verdi måte? 
Igjen må løsningene finnes i samarbeid med pasienten. Hvordan kan vi beskytte klærne til pasienten, bør pasientene få ”smekker”? Det kan nok oppleves uverdig for et menneske, snakk med pasieneten om det, og ta hensyn til at det er individuelle forskjeller. Vær observant på den enkelte pasient, og vær kritisk når alle pasienter blir behandlet likt. Tøyservietter eller gode papirservietter vil være gode alternativer til ”smekker”.

Andre tiltak er:

• Hjelpemidler
• Sittestilling i stol/seng. Pasienten må nå maten enkelt
• Trenger pasienten hjelp til bestikk og guiding. Trenger pasienten økt oppmerksomhet og kontakt i matsituasjon.
• God tid til å spise
• Tilpass maten (konsistensen og type mat) til svelgkapasiteten
• Ønsker pasienten sosialt samvær under måltidet, eller foretrekker han/hun å spise alene.