6.3 Hjelp til å spise

Noen pasienter klarer ikke å spise selv og trenger hjelp. Det er en praktisk oppgave, men det krever også en etisk tilnærming i form av årvåkenhet og tilstedeværelse. Det er en kunst å mate pasienter tilfredsstillende. Hjelp til å spise kan lett øke følelsen av hjelpeløshet og avhengighet. Mating ved tvang skal ikke forekomme.

Det er viktig å skape ro og god atmosfære rundt måltidet. Forbered pasienten og rommet på måltid. La pasienten eventuelt få hvile i forkant slik at han er opplagt og at måltidet kan bli en god sosial situasjon og opplevelse. Hjelp pasienten til å finne en god spiseposisjon. Beregn minst 30 minutter til hver pasient og unngå å mate flere pasienter om gangen.

Forbered munnen ved å eventuelt servere drikke først. Syrlig drikke vil stimulere spyttsekresjonen. Vær oppmerksom på munnhygienen til pasienten. Ved uttalt munntørrhet kan man prøve kunstig spytt som fåes kjøpt på apoteket. Sukkerfri tyggegummi eller pastiller anbefales før måltidet for å stimulere spyttsekresjonen.

Appetitten til pasienten kan stimuleres ved at du stimulerer sansene til pasienten. Oppmuntre ham til å lukte på maten og snakke om hvordan maten lukter og ser ut.

Ved mating er det viktig med god teknikk. Hold et godt grep rundt gaffel, men beveg den varsomt slik at man ikke skader lepper og munnhule. Pasienten må få bruke leppene til å få av maten. Ikke tørk pasienten rundt munnen, men ”dytt” heller for å unngå sårhet. Tilpass maten til svelgkapasiteten og vær oppmerksom på tyggetempo. Tempoøkning fører ofte til at pasienten ikke vil ha mer, så det er viktig å være tålmodig.

Tilby ulik type mat og tilpass konsistensen etter pasientens behov (fortykningsmiddel, moset mat). Vær spesielt oppmerksom på at pasienter som har problemer med å svelge bør få kald eller varm mat. Det kjennes bedre i munnen enn lunken mat, og er lettere å svelge.

Etter måltidene bør pasienten sitte i 15- 30 minutter, fordi det letter tømmingen av spiserøret, fremmer tarmbevegelser og hindrer aspirering til lungene.