6.2.7 Forebygge underernæring Listen

For å forebygge underernæring er det viktig med grundig vurdering og kartlegging av ernæringsstatus. Det er også særdeles viktig å diskutere hva målet for ernæring er i forhold til den aktuelle pasienten og knytte dette opp mot diagnose og livskvalitet. Slike diskusjoner er nødvendig å ta i en tverrfaglig gruppe, sammen med lege, pasient og eventuelt pårørende.

Det er nødvendig å finne årsaken til underernæringen og behandle ut fra denne. Til pasienter som spiser lite anbefales en energi- og næringstett kost. En slik kost har et høyere innhold av fett enn vanlig kost. For å finne ut om maten er næringstett, må en registrere hvert måltid og beregne innholdet av proteiner og fett.

Pasientene bør serveres 5 – 6 små måltider daglig og det bør ikke være mer enn 3 timer mellom måltidene. Praktisk kan det løses med 4 hovedmåltider og 2 mellommåltider. Man bør utvide måltidsdøgnet. Det vil si at man strekker tiden man serverer måltider på ved for eksempel å servere et sent kveldsmåltid. Det anbefales at det ikke går mer enn 12 timer mellom kveldsmat og frokost.

En pasient med energiunderskudd, som i tillegg har sår som skal gro, trenger ekstra kalorier (fett og proteiner), til sammen cirka 2500 kcal pr dag. Tiltak for å klare dette kan være tykkere lag med smør på skiven, fete osteslag som pålegg, pølse og majones, helmelk og tilsetting av fløte og smør i supper og middagsretter. Ved behov bør det suppleres med ernæringstilskudd, enten i pulverform eller flytende som drikke. Pulveret kan tilsette i melk eller andre matretter.

 

Det finnes tre hovedtyper ernæringstilskudd:

  • Pulver som inneholder energigivende næringsstoffer, mineraler og vitaminer.
  • Industriframstilte næringsdrikker som finnes i mange ulike typer og smaker. (1,5 kcal pr ml, 2 kcal pr ml, og med ekstra proteiner.)
  • Industriframstilt sondeernæring.