6.2.3 Sykdomstilstander hos eldre og ernæring

Flere sykdomstilstander hos eldre kan gjøre ernæringsarbeidet mer krevende. Her gis en kort oversikt over noen sykdommer og begreper som dere sannsynligvis vil møte i deres første praksis ved sykehjem.

Pasienter som har parkinson trenger god tid til å spise, fordi maten transporteres langsomt gjennom spiserøret. De kan også være plaget av skjelving i hendene, som videre kan føre til at det blir vanskelig for dem å spise selv.

50-80 % av pasientene som har hatt hjerneslag får spiseproblemer etterpå. En av årsakene kan være svelgpareser/vansker. Lammelser gir også problemer med sittestilling og å bruke armene.

Neglekt – halvsidig oppmerksomhetssvikt, kan være en følgetilstand etter et hjerneslag.

Oral apraksi er nedsatt evne til å bevege munnen på kommando. Pasienter med demens og et hjerneslag kan oppleve dette.

Agnosi er svekket evne til å tolke sanseinntrykk som lukt, smak og berøring. Pasienter med agnosi skjønner ikke hva som er mat og hva som ikke er det. De kan putte uspiselige ting i munnen, og har ofte problemer med bestikk.

Apraxi betyr nedsatt evne til å utføre praktiske handlinger til tross for full førlighet og forståelse. Pasienten kan bli sittende og se på maten uten å være i stand til å begynne å spise, fordi de for eksempel ikke er i stand til å bruke bestikket.

Noen pasienter, feks med demens, kan ha lav toleranse for stress. Mange stimuli på en gang, kan virke forvirrende. Lys tallerken på mørk duk kan være gunstig for å redusere sanseinntrykkene. Man kan tilstrebe å formidle ro, anbefale å ikke spise og snakke samtidig og begrense snakkingen til veiledning i tilknytning til spisingen (Brodtkorb 2008).