English
Vann utgjør cirka 60 % av kroppsvekten hos menn og cirka 50 % av kroppsvekten hos kvinner. Kroppen er avhengig av noenlunde konstant væskemengde for å fungere normalt. Vann kan passere fritt over alle cellemembraner. Væske taper vi gjennom svette, respirasjon, urin og avføring. En del av væsken får vi gjennom maten, men mesteparten kommer fra drikke, både til måltid og ellers. Rent vann er den beste tørstedrikk og er også anbefalingen i ”Kostrådene” i forhold til inntak av drikke (Helsedirektoratet, 2011).
Vann er det næringsstoffet som det er mest av i kroppen og som det er helt livsnødvendig med en regelmessig tilførsel av. Vann er medium for all transport og praktisk talt alle metabolske prosesser i celler og vev. Fordøyelse, absorpsjon, omsetning, lagring og utskillelse av næringsstoffer er helt avhengig av vann. Kroppen er avhengig av å få tilført like mye væske som den taper for å opprettholde væskebalansen i kroppen.
Tap gjennom avføring er normalt bare 50-100 ml/døgn. Væsketap via respirasjon ligger hos de fleste på om lag 3-400 ml/døgn. Fordamping gjennom hud under normale omstendigheter er 500 ml/døgn. Normalt skiller nyrene ut mellom 1000 og 1500 ml væske pr døgn. Ved å innta om lag 2000 ml væske i døgnet, vil en vanligvis sikre normal væskebalanse.
En hovedregel er at væskeinntaket må være tilstrekkelig til å produsere mer enn 1000 ml urin pr døgn for å få skilt ut ulike nedbrytningsprodukter. Et høyt væske- og alkoholinntak vil øke utskillelsen av urin.
Ved for lite væskeinntak kan kroppen bli dehydrert. Vanlige symptomer ved dehydrering er høy puls, lavt blodtrykk, stående hudfolder og tørr hud (lepper/slimhinner). Pasienten kan også virke trett, apatisk og slapp. Forverret tilstand kan føre til muskelrykninger. Tre dager uten væskeinntak kan være livstruende (individuelle forskjeller).
Dersom væskeinntaket er høyere enn væsketapet kan kroppen bli overhydrert. Pasienten kan få ødemer og bli tungpusten. Daglig vektmåling kan være et tiltak.
