3.2 Karbohydrater Listen

Karbohydrater er organiske stoffer som blir laget av grønne planter ved help av solenergi, karbondioksid fra luften og vann. Karbohydrat er en samlebetegnelse for en stor gruppe stoffer. Sukker (farin og raffinade) inneholder kun karbohydrat.

Vi har tre grupper av karbohydrater: Monosakkarid, disakkarid og polysakkarid. Glukose (druesukker) er den monosakkariden som blir oppsugd raskest, og foretrekkes ved lavt blodsukker hos en pasient med diabetes. Det viktigste disakkarid er sukrose eller vanlig kjøpesukker.

Brød, kornprodukter, melk og ost er eksempler på matvarer som er karbohydratrike 1g karbohydrat = 4 kcal (1g sukker = 4kcal)

 

 

Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordas befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan opptil 80 – 90 % av energitilførselen komme fra karbohydrat. I de rikere industrilandene kan andelen være 50 % eller enda mindre. Ingen av disse ytterlighetene er ønskelige ut fra et helsemessig synspunkt.

Innholdet av glukose i blodet blir regulert hormonelt. Dersom innholdet av glukose i blodetøker skiller betacellene, i de langerhanske øyer i pankreas, ut insulin som er nødvendig
for at cellene skal kunne ta opp glukose. Insulin kan vi kalle nøkkelen til at sukkeret kommer inn i cellene.

Muskler og lever kan lagre en begrenset mengde karbohydrat i form av glykogen. Strengt tatt har vi ikke noe stort behov for å få tilført karbohydrat gjennom kosten. Dersom kroppen ikke blir tilført karbohydrat, tilpasser den seg og henter energi gjennom fett- og proteinforbrenning.

Selv om hjernen og de røde blodlegemene er avhengige av glukose som energikilde, dekker leveren dette behovet ved å omdanne protein og fett til glukose. Men uten karbohydrater blir fettforbrenningen ufullstendig, og det skjer en opphopning av ketonsyrer i blodet (dette kaller vi ketoacidose).

De gunstige karbohydratene er de som finnes mel, gryn, poteter, grove brødtyper og noen rotfrukter. Disse matvarene har også et høyt innhold av andre næringsstoffer, som vitaminer og mineraler. Sukker er den minst heldige formen for karbohydrater og kalles ofte ”tomme” kalorier.

I dag er vi mest opptatt av å se på sammensetningen av et måltid, i motsetning til på den enkelte matsort. I følge tallerkenmodellen skal halve tallerken bestå av grønnsaker, ¼ av tallerkenen bestå av poteter, pasta eller ris og ¼ av tallerkenen av fisk eller kjøtt.

I forhold til blodsukkerstigning er det gunstig å spise det søte sammen med fiber. Søt dessert sammen med middag som inneholder grønnsaker vil for eksempel gi en langsommere blodsukkerstigning enn desserten alene.