English
Kroppen trenger ernæring til mange formål. De viktigste er å dekke behov for brennstoff (energiforbruk), nydanning av celler (vedlikehold og reparasjon) og vekst.
Mat er drivstoff og nødvendig for at kroppen skal fungere. Vi bruker energi når hjertet slår, når cellene driver med aktiv transport eller synteser av stoff, og når vi bruker musklene. Hver eneste av de billioner av celler vi har, bruker energi hele tiden.
Kroppen bruker karbohydrater, fett og proteiner for å dekke sitt løpende energiforbruk, men med hovedvekt på de to første. Energibehovet er svært forskjellig. Det er delvis genetisk betinget, men kroppen kan venne seg til ulike energiinntak. Hvor mye energi som omsettes er avhengig av flere faktorer, men først og fremst av størrelsen på kroppen og graden av fysisk aktivitet.
I hvile blir energi brukt til de indre organene sine ulike typer arbeid og til å opprettholde kroppstemperaturen. Ved enhver bevegelse av kroppen kreves det mer energi enn under hvile. Økningen i energiomsetningen er avhengig av hvor kraftig musklene blir brukt og hvor mange muskler som blir satt i aktivitet. Musklene bruker også noe energi under hvile, i hovedsak for å opprettholde en viss muskelspenning.
Energiforbruket i hvile hos voksne varierer fra 1000 – 2200 kcal/dag (4,2 – 9,2 MJ/dag). Sentralnervesystemet alene står for 20 % av energiforbruket i hvile. Resten brukes av lever, nyre og hjerte.
Ca. 40 % av energiforbruket i hvile går med til ionepumping i kroppen og ca 20 % går til proteinsyntese.
Cirka 60 % av kroppen er vann og resten er byggestoff fra maten. Mat brukes også for å vedlikeholde og reparere kroppen. Milliarder av nye celler blir laget hvert døgn med stoff i maten som byggemateriale.
Forbrenning av de energigivende stoffene kalles metabolisme. Denne prosessen består av både katabolisme (nedbrytning) og anabolisme (oppbygging). Ved sykdommer og skader øker katabolsimen og anabolismen blir hemmet, det vil si at det kan bli en ubalanse; nedbrytingen blir større enn oppbyggingen.
