2.2 Overvekt og fedme

Det er en alminnelig oppfatning at overvekt i dag er det vanligste ernæringsproblemet i den industrialiserte verden. Forekomsten av fedme har steget kraftig de siste 40 år og er av Verdens Helseorganisasjon (WHO) utpekt som en av de største truslene mot folkehelsen i det 21. århundre.

Fedme oppstår når det over en viss tid inntas mer energi enn det forbrukes. I hvilken grad overvekt påvirker helsa er ikke fullstendig klarlagt. Vi vet med sikkerhet at fedme omkring mageregionen disponerer for diabetes type 2 og gallestein. Fedme disponerer også for belastningsskader i rygg, hofter og kne og for høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er igjen risikofaktor for hjerteinfarkt.

Kostens sammensetning har stor betydning. En fettrik kost synes å disponere mer for overvekt enn en karbohydratrik kost.

Man ser klare sosiale forskjeller i forekomst av overvekt og fedme. Generelt er det slik at grupper med høyere utdannelse og høyere inntekt har et helsemessig gunstigere kosthold enn de med lavere sosioøkonomisk status, og de har økt inntak av frukt og grønt.

Det er også vist at barn av foreldre med lang utdanning spiser sunnere og mer regelmessige måltider enn barn av foreldre med kort utdanning. Det pekes også på at spesielt barn og unge har et for høyt inntak av sukker (handlingsplanen).

I dag foreligger det ikke nasjonale, faglige retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt/fedme og mange i denne gruppen har ingen eller dårlige behandlingstilbud. Mange med overvekt får type 2-diabetes. På en konferanse omldiabetes ble det hevdet at det er uetisk å starte med insulin uten å ha tilbudt behandling i form av livsstilsintervensjon, for eksempel ”grønn resept”.

Det er fortsatt få som får tilbud om læring og oppfølging, for å kunne endre for eksempel kost- og aktivitetsvaner. Og det er etablert få helhetlige tilbud knyttet til livstilsendring hvor pasientene får oppfølging over lang tid.