English
Flere ernæringsrelaterte problemer forekommer hyppigere blant visse grupper innvandrere. Å etablere seg i et nytt land, med annerledes matkultur og mindre tilgang på tradisjonelle matvarer, samt et fremmed språk, kan føre til uheldige endringer i kostholdet. Enkelte innvandrere har gått bort fra et variert og helsemessig kosthold med grønnsaker, frukt og bønner, til fordel for kost som inneholder mer fett og sukker. Det medfører økt forekomst av overvekt og type-2 diabetes hos noen innvandrergrupper.
Som sykepleier har man ansvar i forhold til kunnskaper om ernæring og kostveiledning også til mennesker med en annen kulturbakgrunn. Det bør være en del av datasamlingen til flerkulturelle pasienter; hvilke dietter har de, eventuelt hvilke religiøse hensyn må man ta (for eksempel muslimer som ikke skal ha svinekjøtt) og om de har fasteperioder. I noen kulturer gir det for eksempel mer status å drikke andre drikker enn vann. De drikker derfor mye sukkerholdig drikke som tørstedrikk.
Studier viser at pakistanske innvandrerbarn i alderen 1-3 år er mer utsatt for feilernæring enn andre barn i samme alder. På Ullevål hadde man på 90-tallet en økning i innleggelser av barn med rakitt (mangel på D-vitamin) blant barn med innvandrerbakgrunn. Årsaken kunne være langvarig amming (det er lite D-vitamin i morsmelk), et ensidig kosthold samt lite sollys.
