2.0 Utfordringene i forhold til ernæring i dagens samfunn Listen

Det har totalt sett skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet de siste 30 år. Det viktigste er at forbruket av grønnsaker og frukt har økt over tid og at forbruket av sukker har avtatt de siste ti årene. Etter en positiv nedgang på inntak av mettede fettsyrer frem til 1990-tallet, har denne nedgangen nå stoppet opp og økt igjen. Antal personer som dør av hjerteinfarkt er kraftig redusert, mens forekomst av type-2 diabetes, kreft og fedme øker (Helsedirektoratet, 2011).
Hovedmål i ernæringspolitikken (2007-2011):

  • Å redusere kostholdsrelaterte helseskader i befolkningen.
  • Sikre at mat og drikke er helsemessig trygg.
  • Bidra til at kostholdet tilfredstiller forbrukerens krav, og at maten er produsert
    på en bærekraftig og miljøvennlig måte.

Undersøkelser viser at feilernæring og underernæring er en klar helserisiko for friske.Det er også årsak til økt fare for komplikasjoner, økt liggetid og dårlig respondering på behandling. Ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) gjennomfører to medisinske avdelinger et ernæringsprosjekt for å kartlegge alle inneliggende pasienter i forhold til om de er i ernæringsmessig risiko ved hjelp av RNS screening. Hver dag velger vi hva vi skal spise ut fra personlige, fysiske, økonomiske og sosiale forhold. Mat er en viktig kulturbærer i alle samfunn. Bare tenk på egne tradisjoner, for eksempel julemat, og familiens forhold til mat. Det vi spiser kan påvirkes av religion og ideologisk overbevisning, for eksempel økologiske matvarer. I dag fører internasjonal og teknologisk utvikling og globalisering til økt tilgang og mangfold på matvaremarkedet og økte valgmuligheter. Endringer i familiestruktur og arbeidsliv påvirker måltidsmønsteret, og i dag spises flere måltider på kaféer og lignende. Det er behov for mer forskning. Spesielt i forhold til å møte og forebygge de kostholdsrelaterte helseproblemene og overvektsepidemien. Det er også behov for ulik type forskning blant annet på menneskers kostvaner, helseeffekten av ulik tilnærming og intervensjon (les mer om dette på s. 95 i handlingplanen).

 

 

Refleksjonsspørsmål

Mat er kultur, hva tenker du da? Kan du gi eksempler på hvordan matkulturen gjenspeiler samfunnet for øvrig?

 

Eksempel på svar

Tenk over tradisjoner knyttet til høytider, hva spiser vi i julen, påsken? Hva spiser vi til hverdags, hvem spiser poteter hver dag til middag nå? Vi har også egne for eksempel lutefisk lag og smalahåvelag. Venner samles til kvelder med gourmet mat tilbereding, og det har oppstått flere matfestivaler i bygder og byer.

Endringer i hva vi spiser og måltidsvaner gjenspeiler samfunnet, for eksempel er antall kafé besøk økt betraktelig de siste årene. Et annet eksempel er en fransk restaurant i Stavanger som serverte 7 retters fransk gourmet mat, og var en trendsetter, som i dag serverer norske tradisjonelle retter og har skiftet til et helnorsk navn.

Legg også merke til omfanget av matrelatert stoff og programmer i media og tenk over hva det gjenspeiler.