1.0 Ernæring og sykepleie

Når vi snakker om ernæring, er det ulike definisjoner som er aktuelle (Departementene, 2007):

Ernæring:
Er sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse og omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene fordøyes og omsettes i kroppen.

Klinisk ernæring:
Er fagområdet som dekker kunnskap om kostholdsrelaterte sykdommer, kostholdsrådgivning og ernæringsbehandling ved sykdom.

Ernæringsarbeid:
Arbeidet relatert til ernæring og kosthold som har til hensikt å fremme helse og forebygge og behandle sykdom.

Kosthold:
Er det totale inntaket av mat og drikke over tid, og inkluderer næringsstoffinntak og måltidsrytme.

Helse:
Omfatter fysisk, psykisk og sosial helse og inkluderer livskvalitet og overskudd så vel som fravær av sykdom og plager. Ernæring kan også betraktes som relasjonene som eksisterer mellom mat, næringsstoffer og helse. Et videre begrep ser også på sammenhenger og behov, og hva som skjer i kroppen – fordøyelsen. Kosthold er mer konkret hva vi spiser og drikker og når vi gjør det. Det gir et grunnlag for å beregne energiinntak og -behov Florence Nightingale var tidlig ute med å se det viktige i ernæring i forhold til sykepleie og helse. Hun har sagt:

“Den som bare setter pasientens mat ved siden av ham og håper at han vil spise etter hvert, forhindrer ganske enkelt at han får i seg mat i det hele tatt” (Sortland et al., 2011:15)

“Enhver observant iakttager av syke mennesker vil være enig i at tusenvis av pasienter sulter hvert år, midt i overfloden, på grunn av manglende oppmerksomhet om hvordan de
best kan ta til seg mat” (Nightingale)

Ganske bastante påstander, men det er forbausende mye rett i det som blir sagt. Mat er ikke bare næringsstoff. Vi spiser ikke alltid kun for å bli mette. Mat er kultur og en viktig del av vårt sosiale liv, en del av vår identitet.

Som sykepleier skal du ha kunnskap om:

• Eget funksjons- og ansvarsområde i forhold til ernæring.
• Å hjelpe og legge til rette for at pasienten skal få dekket sitt behov for væske og ernæring.
• Hva er en god kostanamnese og rett kostregistrering ?
• De ulike næringsstoffene og hvor de fins.
• Næringsstoffene organismen trenger og kjenne til symptomer/konsekvenser dersom en ikke får dekket sine behov.
• Observere og identifisere svikt i fordøyelsesorganenes funksjon, og iverksette tiltak.
• Kjenne til risikogrupper og risikofaktorer.
• Undervise pasient og pårørende med utgangspunkt i deres ressurser og ulike livsfaser.
• Kunne ivareta de ovenstående punkter på en etisk og faglig forsvarlig måte.

Ovenfor har vi nevnt aktuelle ansvarsoppgaver for sykepleiere knyttet til ernæringsarbeid. Det er også viktig å kjenne våre samarbeidspartnere i dette arbeidet, og i Kosthåndboken (2012) utgitt av Helsedirektoratet trekkes både lege og klinisk ernæringsfysiologi inn. Legen har ansvar for den medisinske utredningen, diagnostiseringen og behandlingen mens en klinisk ernæringsfysiolog med særlig kompetanse i ernæringsbehandling for syke mennesker normalt vil ha ansvar for utarbeidelse av individuelle ernæringsplaner for pasienter med spesielle behov knyttet til næringsstoffer og energi.