English
Halvparten av væsken blir tilført gjennom kosten. Når man blir eldre blir evnen til å opprettholde væskebalansen dårligere. Nedsatt tørstefølelse og nedsatt nyrefunksjon med redusert evne til å konsentrere urin kan gi økt væsketap gjennom nyrene. Væskebalansen påvirker elektrolyttbalansen og kan gi forstyrrelser av elektrolytter, Na og K. Man bør produsere en liter urin per døgn for å få utskilt ulike nedbrytningsprodukter.
For eksempel kan lavt kalium gi symptomer som depresjon, forvirring, hjertearytmier og irritabilitet – tegn som kan forveksles med aldersforandringer.
Natrium blir for det meste tilført via koksalt. Høyt inntak kan påvirke væskeretensjonen og kan være uheldig i forbindelse med høyt blodtrykk. Ferdigmat har ofte et høyt natriuminnhold, og kan bidra til at eldre får for mye natrium.
Feilernæring/underernæring kan:
- Forverre og forårsake akutte og kroniske sykdomstilstander.
- Sinke helbredelsesprosesser.
- Gjøre pasienten mer utsatt for infeksjoner.
- Gi uspesifikke symptomer som kan mistolkes som aldersforandringer.
- Gi økt risiko ved operative inngrep.
Dehydrering kan gi symptomer som slapphet, apati, forvirring, depressiv atferd og paranoid atferd.
Figuren viser sammenhengen mellom vekttap, økt sykelighet og økte komplikasjoner i forbindelse med kirurgi:
Klare tiltak ved ulike vekttap:
5 – 10 % vekttap
- Observer hva pasienten spiser og drikker. Bruk spise- og drikkelister
- Vurder mattilbudet (hverdagskost/spesialkost, konsistens, måltidshyppighet osv.)
- Vurder henvisning til klinisk ernæringsfysiolog
10 – 20 % vekttap
- Henvis til klinisk ernæringsfysiolog
- Server mellommåltider, næringsdrikker
- Start sondeernæring hvis vekttapet ikke stopper
20 % vekttap
- Henvis til klinisk ernæringsfysiolog
