3.4 Protein

Protein er nødvendig for oppbygging av nye celler under vekst, og alle cellene i kroppen blir vedlikeholdt ved at “byggematerialet”, proteinet, stadig blir fornyet. Vi kaller ofte proteinet for byggesteinene i kroppen.

Protein er også et energigivende næringsstoff, men spiller normalt liten rolle som energikilde i forhold til karbohydrat og fett. Dersom mer protein blir tilført enn det kroppen trenger til oppbygging og vedlikehold, blir resten brukt til energi eller lagret.

Protein er en samlebetegnelse for en rekke stoffer som alle er sammensatt av ulike aminosyrer. Det finnes nærmere 100 aminosyrer, mens 20 forekommer i menneskeorganismen. Av disse 20 aminosyrene er det ni aminosyrer kroppen ikke selv kan lage fra andre aminosyrer. Disse må tilføres gjennom maten, og blir kalt essensielle aminosyrer.

Det skjer hele tiden nedbryting og oppbygging av protein. Proteinmangel fører til muskelsvinn og anemi. Ved proteinmangel blir også immunforsvaret svekket, noe som igjen kan føre til infeksjoner. Dette skyldes delvis reduksjon av antistoffproduksjon, og delvis at betennelsescellene sin funksjon blir svekket.

Protein finnes i varierende mengder i alle ikke-raffinerte matvarer. Animalske matvarer som kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter har ofte høyt innhold, men betydelige mengder finnes også i plantematvarer (vegetabilske matvarer) som korn og belgfrukter (erter, bønner, linser).

Retningslinjene i Norge tilsier at protein skal utgjøre 10-20 % av den totale energimengden i kostholdet. (Anbefalingene er at vi trenger 0,8-1 g protein pr kg kroppsvekt for at normalbalansen skal opprettholdes).

Kvaliteten på proteinet avhenger av hvilke matvarer proteinet kommer fra. Man må derfor ikke bare se på mengden protein når man vurderer hvilke matvarer som skal være proteinkilde. Det er også forskjell mellom fattig og rik når det gjelder hvilke matvarer proteiner kommer fra.

I utviklingsland kommer mesteparten av protein fra vegetabilske matvarer, mens de i industrilandene kommer fra animalske matvarer. Animalsk protein kommer fra dyreriket og vegetabilsk protein fra planteriket.

Protein fra animalske produkter som kjøtt og fisk har normalt høyere kvalitet enn vegetabilsk protein, fordi de inneholder flere essensielle aminosyrer. Animalsk protein ligner mer på det proteinet vi har i kroppen, og kroppen kan derfor utnytte det bedre enn vegetabilsk protein.

Dersom tilførselen av karbohydrat og fett er mindre enn behovet, går protein inn i forbrenningen. Kun når energibehovet er dekket blir protein brukt til byggemateriale og til oppbygging av nye vevsproteiner. Det er viktig at energibehovet blir dekket gjennom fett og karbohydrat slik at proteinet kan brukes til oppbygging av nye kroppsproteiner. Det er dårlig økonomi å la protein gå med til energiomsetningen.

Barn i vekst har større proteinbehov per kilo kroppsvekt enn voksne. Behovet for protein øker også under sykdom. Ved for eksempel feber må proteinrike matvarer prioriteres.

Det gjennomsnittlige proteininntaket i Norge for voksne ligger på 74 gram per dag. Dette er for de fleste mer enn nok for å dekke kroppens daglige behov som er cirka 50 gr for voksne. Overskuddsmengder av protein blir brukt av kroppen som energikilde, liksom karbohydrat og fett, eller blir lagret som fett.

Disse tre matvarene inneholder forskjellige mengde proteiner. Ranger matvarene ved å dra den matvaren som inneholder mest proteiner først (pr 100 gram), og den som inneholder minst til slutt.