Dersom tilførsel av protein, karbohydrater, fett, mineraler, vitaminer og vann er tilpasset kroppens behov, er kroppen i ernæringsmessig balanse. Er tilførselen høyere enn behovet, er det positiv balanse. Overskuddet av energigivende næringsstoffer blir da lagret som fett, mens overskuddet av de fleste andre stoffene blir skilt ut.
Er tilførselen mindre enn behovet, er det negativ balanse. Energiunderskudd blir da dekket av kroppens energireserver, hovedsakelig fra fettvev, lever og muskulatur. Kroppen har ingen vannreserver, og dersom kroppen ikke får tilført vann vil dette føre til dehydrering og vekttap.
Ved en del sykdommer (brannskader, vevsskader og i forbindelse med kirurgiske inngrep) vil energibehovet øke på grunn av at nedbrytingen av protein øker som en generell reaksjon på skaden.
Dersom kroppsvekten er stabil over lengre perioder betyr det at energiinntaket tilsvarer energiomsetningen. Dersom energimengden som blir tilført gjennom maten i en lengre periode er mindre enn energimengden som blir brukt av kroppen, vil kroppsvekten avta. Motsatt vil kroppsvekten øke når energiinntaket er større enn energiomsetningen. Dersom denne ubalansen fortsetter i lengre tid resulterer det i fedme.
Det sentrale nervesystemet regulerer mekanismene for sult, appetitt og metthet. Mekanismene er ikke kjent i detalj. Både fysiologiske faktorer som hormon, blodsukkernivå, magesekkens fylningsrad og psykologiske faktorer som lukt, smak og syn av mat, samt forskjellige sosiale faktorer har innvirkning på reguleringen.